English French German Italian Portuguese Russian Spanish
Lørdag, 05. Desember 2020 klokken 1:01:25

GjokeredetDenne Drama/komdie filmen kom ut i 1975, og varer i 129 minutter. I rolleliste finner vi bl.annet Jack Nicholsen, Loise Fletcher, William Redfield og Michael Berryman. Denne filmen var for øvrig regissør Milos Formans og Jack Nicholsen sine debutfilmer. Filmen vant 5 Oscar priser, og det ble ikke hvilke priser som helst, alle de fem gjeveste kunne teamet ta meg seg, noe bare Nattsvermeren har hamlet opp med i dens ettertid.

 

Filmen handler mye om hvordan psykiatrien var i gamle dager. Da ble det gjort mye overgrep mot pasientene. Randle P. McMurphy blir tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus for å finne ut om han er sinnslidende, eller bare lat og ikke gidder å jobbe. Han har en veldig liten respekt for autoriteter, og leker seg igjennom dagene han er der, og har det moro med å bryte flest mulig regler. Han synes tilsynelatende det er gøy å være der, helt til han oppdager at han er tvangsinnlagt, og kan ikke reise når han vil. Han arrangerer ville fester, og stjeler turbussen for å ta medpasientene med på båttur. Dette er bare noen få av rampestrekene han finner på.

Da en av medpasientene har sex på sykehuset, og sykepleier Ratced finner dette ut, tar han sitt eget liv av ren skam. Da blir Randle så forbannet på Ratced som han ikke har tålt trynet på under hele oppholdet, at han prøver å kvele henne. Hun klarer seg, og Randle blir så neddopet at han ikke er tilstede mentalt. Jeg synes filmen har en utrolig trist slutt når ”Indianeren” kveler Randle for at han endelig skal bli fri…

Ellers så er det en del mishandling av pasienter med elektrostøt, og diverse andre behandlingsmetoder som aldri ville vært tillatt i dag.

Dette er etter min mening en meget bra film om psykiatrien.

Filmen handler mye om hvordan psykiatrien var i gamle dager. Da ble det gjort mye overgrep mot pasientene. Randle P. McMurphy blir tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus for å finne ut om han er sinnslidende, eller bare lat og ikke gidder å jobbe. Han har en veldig liten respekt for autoriteter, og leker seg igjennom dagene han er der, og har det moro med å bryte flest mulig regler. Han synes tilsynelatende det er gøy å være der, helt til han oppdager at han er tvangsinnlagt, og kan ikke reise når han vil. Han arrangerer ville fester, og stjeler turbussen for å ta medpasientene med på båttur. Dette er bare noen få av rampestrekene han finner på.

Da en av medpasientene har sex på sykehuset, og sykepleier Ratced finner dette ut, tar han sitt eget liv av ren skam. Da blir Randle så forbannet på Ratced som han ikke har tålt trynet på under hele oppholdet, at han prøver å kvele henne. Hun klarer seg, og Randle blir så neddopet at han ikke er tilstede mentalt. Jeg synes filmen har en utrolig trist slutt når ”Indianeren” kveler Randle for at han endelig skal bli fri…

Ellers så er det en del mishandling av pasienter med elektrostøt, og diverse andre behandlingsmetoder som aldri ville vært tillatt i dag.

Dette er etter min mening en meget bra film om psykiatrien.