Rett etter dette begynte jeg å handle klær på konto hos Ellos. Også her betalte jeg hver måned det minstebeløpet jeg kunne. Snart hadde jeg brukt opp kredittgrensen her også. Så fort jeg hadde betalt inn det jeg skulle, så brukte jeg det igjen. Det verste her er at jeg kjøpte en masse klær som jeg ikke engang bruker. Det blir bare liggende.

Januar 2007 bestemte jeg meg for å kjøpe en ny pc. Den gamle pc-en var rett og slett for gammel for meg. Jeg hadde brukt opp kredittgrensen på Visa kortet, så jeg lurte fælt på hvordan jeg skulle få betalt for denne pc-en. Da var det jeg så at GE Money Bank kunne tilby Her og NÅ konto, for finansiering av pc-en du bygde selv hos Dell. Jeg tok virkelig hardt i, og endte opp med en datamaskin som kostet 18.900 kr. Jeg hadde fått en kredittgrense på 27.500, og på denne handlekontoen kunne jeg også overføre penger til lønnskontoen min. Så etter hvert som jeg begynte å merke hvor dårlig råd jeg hadde, så overførte jeg penger til lønnskontoen min, og snart var kredittgrensen også her brukt opp. Jeg betalte også her det minste beløpet jeg kunne hver måned, og overførte ofte penger til lønnskontoen min.

Mars/april fikk jeg brev fra Coop Medlems og Betalingskort. Jeg var forhåndsinnvilget en kredittgrense på 20.000 kr, alt jeg trengte å gjøre var å skrive under på papiret, og så skulle jeg få et Visa-kort i posten. Jeg tenkte med meg selv, at nå skal jeg være fornuftig, og ikke bruke mer enn jeg kan betale tilbake ved forfall, men så fikk jeg problemer igjen med og ikke kjøpe for mye. Den største bestillingen jeg foretok var at jeg kjøpte videofilmer hos Bokklubben for 7.800 kr. Den bestillingen klarte jeg heldigvis å angre på, og leverte samtlige filmer tilbake og fikk tilslutt igjen pengene. Men de pengene brukte jeg til å kjøpe enda mer datautstyr og programmer, samt et Digital fotoapparat. Så etter en liten stund, så satt jeg plutselig med gjeld på til sammen 65.000 kr som bare var forbrukslån.

Jeg innså at jeg aldri kom til å bli ferdig med disse lånene, fordi de var rullerende, altså når jeg hadde betalt det jeg skulle, så kunne jeg bruke det igjen minus renter. Og rentene begynte å stige kraftig, så jeg bestemte meg for å søke hjelp til å få orden på økonomien igjen. Jeg om å få hjelpeverge, og en god venn lånte meg de 65.000 kronene rentefritt, og betalte ned lånene. Så skrev jeg brev til alle kreditorene, og ba de om å si opp lånene mine. Deretter klippet jeg i stykker kredittkortene. Dette har vært en lang og tung prosess, men det var bare helt nødvendig. Noe av det farligste du kan gjøre er å leve på kreditt hele tiden. Da kan du risikere at når du dør, så arver dine slektninger en kjempegjeld i stedet for penger. Det unner jeg ikke slektningene mine!

Det reklameres så flittig med at Visa er ”love every day”, og mange kredittselskaper er veldig flinke til å markedsføre lånene sine. Jeg synes dette er veldig dårlig gjort. Jeg vet at det er veldig mange som har fått problemer etter at de har tatt opp forbrukslån. Jeg synes at det er altfor enkelt å få lån i dag. Bare du har brukbar fast inntekt, er over en viss alder og ikke har betalingsanmerkninger, så kan du lett få lån.

Jeg synes at det burde være en oppgave for regjeringen å innføre nye lover om kredittkort. De bør være mye strengere, slik at ikke mange får problemer økonomisk. Det virker nesten som om selskapene har fått frie hender til å markedsføre seg så mye de vil.

Myndighetene er veldig opptatt av å regulere spillmarkedet, slik at de spilleavhengige ikke skal få problemer, men bryr de seg i det hele tatt om de som er kjøpeavhengige? Det tror jeg er et altfor lite belyst problem. 

Jeg forteller denne historien min for å advare andre mennesker som er kjøpeavhengige mot å ta opp dyre forbrukslån. Jeg har fått så mye problemer på grunn av dette, og unner ikke andre å oppleve det samme. Jeg tror det er typisk at personer som er maniske eller depressive handler mye fordi det gir en øyeblikkelig tilfredsstillelse, man føler seg litt bedre.

 

Comments powered by CComment